Strafferett

Hovedtemaet i Strafferett er gjeldende alminnelig strafferett ved inngangen til det 21. århundret. Det gis en inngående redegjørelse for betingelsene for straff, strafferettslige reaksjoner og - mer kortfattet - fullbyrdelse av fengselsstraff. Innenfor denne rammen behandles begrunnelser for straff, straff som styringsmiddel, folkerettslige og kulturelle skranker som straff er underlagt og forholdet mellom rettssikkerhet og straff. I det juridiske studiet legges det stor vekt på juridisk metode. Det er en målsetting at lærebøkene skal være skrevet slik at studentene ikke bare lærer hva reglene går ut på, men forstår hva som er det metodiske grunnlaget for ulike tolkningsmuligheter. Spørsmål som gjelder strafferettslig metode og sentrale begreper i strafferetten er derfor viet stor plass i egne avsnitt og i den løpende fremstillingen. Det er skjedd vesentlige endringer i gjeldende strafferett siden forrige utgave, bl.a.: Skillet mellom hovedstraffer og tilleggsstraffer opphevet Strafferammene for seksual- og voldslovbrudd hevet Nye bestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser Straffbart forbud mot klaseammunisjon Tigging avkriminalisert Nye bestemmelser om seksuallovbrudd (bl.a. «grooming» og kjøp av seksuelle tjenester) Nye bestemmelser som tar sikte på å dempe negative virkninger av straffen for gjerningspersoner under 18 år Bestemmelsene om rettighetstap revidert Skjerpet og utvidet plikt til å avverge straffbare handlinger Skjerpede strafferammer mot diskriminerende og hatefulle ytringer og diskriminerende handlinger Utvidet straffansvar ved internasjonal barnebortføring Spredning av passord og andre data gjort straffbart Bøtetjeneste innført som alternativ til subsidiær fengselsstraff Ny høyesterettspraksis om innholdet i straffeansvaret for foretak Ny høyesterettspraksis om tilbakevirkende straffelovgivning Ny høyesterettspraksis om tilregnelighet Ny høyesterettspraksis om heving av straffenivået i saker som gjelder vold og seksuallovbrudd Ny høyesterettspraksis om beviskravet i straffesaker I kjølvannet av aktuelle saker den siste tiden, har det dessuten vært omfattende debatter om: passiv medvirkning nødrett som straffrihetsgrunn tilregnelighet Gjenopptakelseskommisjonens virkemåte bl.a. i lys av rapport til Justis- og beredskapsdepartementet (Stridbeck-gruppen) Enhver som arbeider med strafferett vil ha utbytte av boken - enten de er juridiske studenter, erfarne jurister eller samfunnsborgere med interesse for kriminalitet og straff som styringsmiddel.